Jeg vil gjerne bruke noen ord om tradisjonskost vs økologisk industrimat.

Jeg står for ekte naturlig mat slik som mat var tilbake i tradisjonene våre.

Den gang fantes naturlige prosesser som hadde vært kjent i flere tusen år. Blandt annet tørking, salting, røking, speking, graving, melkesyregjæring/fermentering, sylting, lakekonservering samt andre teknikker som alle var fullt brukbare til å konservere mat med over lang tid. Den maten Tidsporten står for er tanken om hvordan naturen selv har ordnet matfatet vårt i lang lang tid. Dette til kontrast til hva man finner i butikken i dag der industrien har presentert sin syntetiske helseskadelige versjon av naturen med industrielt fremstilte råvarer. Her kan vi nevne margarin eller hydrolyserte proteiner, pasteuriserte og homogeniserte melkeprodukter, raffinert sukker, e-stoffer, syntetiske enzymer, vitaminer og mineraler, bordsalt, moderne høyteknologiske patenterte korn- og frøsorter, oppdrettsfisk, kunstgjødsel, industrielt kraftfor mm. Innenfor kosthold og ernæring støtter vi oss på studier av tradisjonelle folkeslag, og hvilken matvarer som ble brukt av disse, samt hvordan råvarene ble tilberedt.

Noen lurer sikkert på hvorfor vi ikke markedsfører våre produkter som økologiske (selv om stort sett alle våre leverandører produserer økologisk). Grunnen til dette er at vi mener at regelverket som står bak økologiske produkter lurer folk til å tro at alt er bra, mens sannheten er at regelverket er tilpasset industrien. Industriens behov for å kunne lage økologisk mat med alle sine hjelpemidler og tilsetningsstoffer på mest mulig effektiv og billige måte i store volum, hjelpes godt av regelverket rundt økologisk mat. For de som har interesse så kan man lese mer om hvor mange regler det er rundt økologisk produksjon (og hvor svakt regelverket er), mens teksten i regelverket ganske enkelt kunne sagt at all mat skal være naturlig og kun med innsats av naturlige tradisjonelle virkemidler. Deler av sannheten om økologiordningen finnes her: Veiledere til forskrift om økologisk produksjon og merking av landbruksprodukter og næringsmidler - Veileder A.



Økologisk mat kan man dele inn i tre hovedgrupper.

*Den ene er industrien som benytter alle hjelpemidler regelverket tillater dem, og dermed så er vi tilnærmet lik vanlig ikke-økologisk mat selv om maten bærer ø-merket.

*Den andre er de som produserer tradisjonelt som f.eks familiebedrifter, men de gjennomfører ikke tradisjonene tro da de ukritisk bruker bordsalt med antiklumpemiddel, margarin i stedet for smør, bonden gir dyrene industrielt kraftfor for å øke utbyttet på kjøtt eller melk, de bruker høyteknologiske patenterte hybrider av både dyr og planter og mangen andre eksempler kan også nevnes.

 

*Den tredje hovedgruppen er de som er gjennomført idealistisk og gjør alt i pakt med naturen og setter seg inn i hva som er naturlig og ikke. Denne siste gruppen er de som selger ekte økologisk mat slik forbruker tror at økologisk mat skal være, men de er veldig få i den store øko-verden, og drukner dermed under øko-merket slik at forbruker ikke ser noe forskjell på en økologisk spekeskinke fra en tradisjonell bonde, eller en økologisk spekeskinke fra Norturasamvirket. 

Den virkelig ekte og naturlige skinken koster mye mer enn den som kjøttgigantene kan tilby, med den store forskjell at kjøttgigantene har dårlig tid med modning, og tilsetter all lovlig kjemi i det økologiske produktet for å gjøre det så billig som mulig og så lenge holdbart som mulig, samt at dyret har blitt foret med for som er helseskadelig for dyret. Kjøttgiganten vinner salget i de aller fleste tilfeller, da forbruker tenker at "økologisk er økologisk og denne var mye billigere", og dermed så taper kvalitetsprodusenten som tilbyr ekte naturlig mat kampen. Faktisk så har mangen kvalitetsprodusenter aldri tatt på seg bryet med å bli godkjent økologisk som f.eks ostene fra Undredal som er så tradisjonelle og naturlige som de kan bli omtrent, men de er ikke økologiske.

Vi har valgt å bruke uttrykk som tradisjonell og naturlig på våre produkter for å gi forbruker en mer rett beskrivelse av produktenes opprinnelse. Eksempelvis spirulina og chlorella som er alger som er dyrket i vannkultur industrielt men økologisk, vil få betegnelsen naturlig da det kun er naturlige innsatsmidler, men da man tradisjonelt ikke drev med dyrking av alger. Det lille fakta at algene er dyrket gjør at produktet vil betegnes som naturlig og ikke tradisjonelt. Tradisjonell er betegnelsen vi gir råvarer som både eksisterte tradisjonelt, men som også er dyrket/produsert på tradisjonelt vis, samt at det er brukt tradisjonelle frø-, korn- eller dyresorter (eksempelvis basmatiris). For oss er betegnelsen tradisjonell det optimale, men vær obs på at mangen andre i markedet bruker ordet uten å gjennomføre betydningen av det. Også innenfor tradisjonelle råvarer fins der selvfølgelig kvalitetsforskjeller, og dette er noe vi vil opplyse om i tekst på produktene i nettbutikken, og vi vil etterstrebe å gi så fullstendig og rik informasjon om ett produkt som mulig.

Når man ikke kan stole på øko-merket, så må man stole på produsenten, og da må produsenten gjøre seg tilliten verdig!

NETTBUTIKK